Redd Barna og Kirkens Nødhjelp mener utenriksministeren trenger assistanse fra en utviklingsminister i arbeidet med å fremme FNs bærekraftsmål. Foto: NTB Scanpix

KN og Redd Barna: Brende kan ikke klones

MENINGER: FNs bærekraftsmål har gitt oss en marsjordre og hele regjeringen har ansvar for å følge opp for å sikre en samstemt politikk for utvikling. Som del av dette teamet er utviklingsministeren helt sentral, skriver Lisa Sivertsen og Gunvor Knag Fylkesnes.

Av Lisa Sivertsen og Gunvor Knag Fylkesnes Sist oppdatert: 14.09.2017

Svein Dale (tidligere fagdirektør i UD) stiller i Bistandsaktuelt spørsmål ved om vi i det hele tatt trenger en utviklingsminister. Vi mener svaret er et klart; ja.

I innlegget nevner Dale utvalgte områder der han mener bistanden ikke har evnet å spille stor rolle.

For det første er det mye arbeid som fungerer. La oss ta antikorrupsjonsarbeid som eksempel:

I Zambia har støtten til riksrevisjonen bidratt til å ansvarliggjøre myndighetene. I Tanzania og Angola har barne- og kirkegrupper lest budsjetter og avdekket korrupsjon. På denne måten har de sørget for at pengene går dit de skal, nemlig til offentlige tjenester som helse og utdanning. Alt dette må sies å ha fungert godt.

Det er lite trolig at arbeidet med antikorrupsjon, handel eller innsatsen i sårbare stater blir bedre uten en minister. Det er også langt mer enn de områdene Dale nevner som det er avgjørende at en minister tar tak i. For det er en utviklingsminister, ikke en bistandsminister, vi her snakker om.

Utviklingspolitikk er så mye mer enn bistand. På områder som gjeldsslette, økte oljefondsinvesteringer i fattige land og ulovlig kapitalflukt og skattesnusk har ikke regjeringen levert.

Regjeringen Solberg fjernet utviklingsministerposten - som den første regjering siden posten ble opprettet i 1984. Dette har bidratt til at norsk bistand i økende grad preges av hensynet til Norges nasjonale egeninteresser. Apropos, så er det ofte landene som tettest setter egeninteresser som betingelser for bistanden som også har dyrest bistand.

Norge har også mistet noe av lederrollen vi pleide å ha internasjonalt på viktige spørsmål som skatt og kapitalflukt.

Dale mener det er det han kaller «bistandsindustrien» som antakelig har størst fordel av en utviklingsminister. Det er skivebom. Når vi målbærer behovet for en egen statsråd for utvikling, er det fordi vi sitter nærmest på de utfordringene, problemene og mulighetene som ligger i bistands- og utviklingsarbeidet.

Vi er overbevist om at en utviklingsminister er nødvendig for at Norge skal kunne være med og igjen ta internasjonalt lederskap på et felt hvor vi i mange år var en ledestjerne. Det handler ikke om våre budsjetter, men om hvordan Norge skal kunne bidra til bedre resultater innen bistand og utvikling.

Her er noen grunner til å ha en minister:

 

1. Stort politikkområde

Porteføljen til utenriksdepartementet er enorm. USAs tidligere utenriksminister uttalte en gang at Børge Brende må være klonet, fordi han var overalt. Men uavhengig av utenriksministerens arbeidskapasitet, er det dessverre umulig å følge opp hele spekteret av politikkområder like grundig.

I et slikt bilde, har vi sett at utviklingspolitikken har havnet i skyggen av utenrikspolitikken. Selv om intensjonen da postene ble slått sammen var at utenriks og utvikling skulle integreres og settes inn i en større sammenheng, har fraværet av en utviklingsminister ført til tregere forvaltning på viktige områder og at utviklingspolitikken har blitt underprioritert.  

Uten utviklingsminister halverer Norge muligheten til å delta på høyeste politiske nivå i viktige møter og prosesser om utviklingspolitikk.

 

2. Norske interesser kontra utviklinglandenes

En utenriksminister har også et annet mandat enn en utviklingsminister. Når disse to slås sammen, er det fare for at de norske interessene får råde. Det er ikke alltid slik at disse sammenfaller med utviklingslandenes, og da er det nødvendig med en utviklingspolitikk som ser ut over og tjener et videre formål enn norske særinteresser. Derfor er det viktig å ha en statsråd som kan målbære de utviklingspolitiske interessene.

 

3. Utviklingspolitisk lederskap

Bistand er avgjørende og helt nødvendig mange steder. Samtidig går de store pengestrømmene motsatt vei. En utviklingsminister skal ikke bare forvalte bistandsbudsjettet, vedkommende bør også vie mye av sin tid til å endre årsakene til fattigdom og urettferdighet, klippe snubletråder og sette i gang initiativer som kan mobilisere langt større summer enn bistandsbudsjettene.

Et eksempel er gjeld. Etter den store gjeldskrisen på 80-tallet var mange land i dyp krise. Norge var, frem til høsten 2013, ledende på internasjonal gjeldspolitikk. Da, som nå, bevilget Norge penger til viktige gjeldssletteinitiativer, men vi gjorde også mye mer. Vi slettet norsk illegitim gjeld, vi gjennomførte gjeldsrevisjon som første kreditorland i verden, vi innrømmet at kreditorer har medansvar, vi finansierte forskningsprosjekter for å få på plass internasjonale retningslinjer for ansvarlig utlån og låneopptak og vi ønsket oss en bedre og mer rettferdig måte å løse fremtidige gjeldskriser på.

I denne perioden har gjeldspolitikk vært nedprioritert, samtidig som en ny gjeldskrise er på trappene i flere land. Norske myndigheter finansierer ikke lenger internasjonale prosjekter som kan skape nyvinning innenfor feltet og vi har ikke tatt utviklingslandenes side når gjeldspolitikk diskuteres i internasjonale fora.

Det er tre stortingsperioder til verden skal nå bærekraftsmålene. Målene er ambisiøse og regjeringen med statsministeren i spissen må levere en samstemt politikk der alt trekker i samme retning. Ernas særlige engasjement for utdanning er prisverdig. Men gode resultater her er avhengig av framgang på områder som økte skatteinntekter og gjeldsslette i fattige land. Uten dette har ikke fattige land råd til å nå SDG-målene på helse og utdanning.

Brende kan ikke klones. Ernas nye regjering trenger en utviklingsminister som en avgjørende drivkraft for bærekraftig utvikling framover.

 

Publisert: 14.09.2017 07.42.44 Sist oppdatert: 14.09.2017 07.42.45

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.