Jide Okeke er koordinator for FNs utviklingsprogram i Afrika, som har hovedkontor i Etiopias hovedstad Addis Abeba. Her etter den norske lanseringen av årets Human Development Report i Oslo 26. april.

Human Development Report 2023/2024:

– Problemet er ikke demokratiet, men ledere som manipulerer det

Rapporten finner et økende «demokratiparadoks», der ni av ti støtter demokratiet som styreform globalt, samtidig som over halvparten støtter ledere som undergraver demokratiske prinsipper. – Problemet er ikke innbyggere, men demokratiske overgrep, sier Jide Okeke, koordinator for FNs utviklingsprogram i Afrika.

Publisert Oppdatert

– Rapporten er ikke overraskende, men noen funn er skuffende. Mens alle OECD-land har kommet seg etter de økonomiske sjokkene forårsaket av pandemien, har de fleste afrikanske land ikke engang klart å komme seg tilbake til nivået de var på før pandemien, forteller Jide Okeke, som er koordinator for FNs utviklingsprogram i Afrika.

Panorama snakker med ham etter den norske lanseringen av årets Human Development Report, der FNs utviklingsprogram har rangert 190 lands «menneskelige utvikling» ut fra bruttonasjonalinntekt (BNI) per innbygger, utdanningsnivå og forventet levealder.

Til stede på lanseringen i Oslo 26. april var Norges kronprins, utviklingsminister, Norad-direktør og lederen for FN-rapporten, som i år fikk navnet «Ødelegg vranglåsen: Nytenkning rundt samarbeid i en polarisert verden».

Pedro Conceição, direktør for FNs Human Development Report-kontor

– Bakgrunnen for navnet er en oppfatning av at verden mislykkes i å samarbeide. Det har vi vært vitne til i pandemiresponsen, med økningen i voldelige konflikter og forsinket klimarespons, sier Pedro Conceição, sjef for FNs Human Development Report-kontor og hovedforfatter av rapporten.

Det er mange grunner til at verden ser ut til å være fastlåst og i vranglås, ifølge ham. 

– Rapporten antyder at deler av den manglende evnen vår til å møte globale utfordringer, skyldes det som skjer internt i land. I mange land ser vi økende polarisering med grupper som synes det er vanskelig eller til og med umulig å snakke sammen, sier Conceição. 

Hovedfunn i rapporten:

  • Årets rapport viser at verden totalt sett er tilbake på samme utviklingsnivå som før pandemien. 
  • Samtidig øker forskjellene mellom fattige og rike land. Mens graden av «menneskelig utvikling» har økt i alle de 38 rike OECD-landene sammenlignet med før pandemien, har halvparten av de 35 minst utviklede landene (de såkalte MUL-landene) som opplevde en nedgang i 2020 og/eller 2021, fremdeles ikke kommet tilbake på 2019-nivå.
  • Helt i toppen av listen over land med høyest grad av menneskelig utvikling i år finner du Sveits, Norge og Island. 
  • Somalia, Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk er derimot på bunnen av listen.
  • Kilde: FNs utviklingsfond

Demokratiparadokset

Rapporten finner et økende «demokratiparadoks», der hele ni av ti verdensborgere sier at de støtter oppunder demokratiet som styreform. Det samtidig som over halvparten av deltakerne i globale undersøkelser sier at de støtter ledere som undergraver grunnleggende demokratiske prinsipper og regler.

– Det er paradoksalt at folk på den ene siden ønsker demokrati, men på den andre siden støtter ledere som kan undergrave demokratiet, sier Conceição.

– Hva tror du kan forklare det?

– Folk har oppfatninger om at det politiske systemet ikke fungerer for dem, at de er etterlatt og ikke har muligheter til å realisere egne ambisjoner, svarer han, og legger til:

– Vi finner at hele to tredeler av verdens befolkning ikke føler at stemmen deres blir hørt. Og når du ser på hvordan folk i ulike aldersgrupper svarer, ser du at dette er mer utbredt blant unge mennesker og særlig i Afrika.

Demokratiparadokset kan også forklares med at folk knytter seg til grupper, der de får holdninger som så gjenspeiles i støtte til ledere som kan undergrave demokratiet. Dette har vist seg gjennom grunnlovsstridige maktovertakelser, som de vi har sett på det afrikanske kontinentet de siste årene, ifølge Conceição.

Okeke har andre tanker om demokratiparadokset.

– På mange måter bør vi være beroliget. For til tross for såkalt demokratisk tilbakegang, ser vi at demokratiet fortsatt er populært blant Afrikas borgere. Det er populært fordi demokratiet er den eneste styreformen som lar innbyggerne velge lederne sine, sier han.

– Problemet er ikke innbyggere, men vedvarende demokratiske overgrep, usikkerhet og dårlig økonomisk prestasjon som skaper sårbarheter, inkludert militærkupp, fortsetter Okeke.

Bare siden 2020 har Afrika opplevd militærkupp i Gabon, Niger, Burkina Faso, Sudan, Guinea, Tsjad og Mali.

– Det kan ikke demokratiet anklages for, men derimot ledere som har manipulert eller forsøkt å manipulere demokratiet, sier Okeke. 

Løsningen for å hindre polarisering går gjennom å gjøre folk tryggere, ifølge ham. Han viser ikke bare til enkeltpersoners fysiske sikkerhet, men også til at folk må oppleve at de har både integritet og verdighet.

– Oppfordring til handling

Afrika-koordinatoren ser på årets Human Development Report som en «oppfordring til handling». Og når det gjelder de nåværende sikkerhetstruslene i Afrika, mener han rapporten kommer med flere gode løsninger.

– Den første løsningen er hvordan vi tenker på våre felles investeringer og felles handlinger. I hvilken grad bidrar de til å styrke menneskelig sikkerhet? Den andre er at vi må utnytte samarbeid slik at det sikrer fellesgoder, ikke bare for afrikanske land, men for hele verden, sier Okeke. 

Han mener at det er behov for mye mer samarbeid, både globalt og regionalt. 

– Rapporten viser at om vi fortsetter i samme spor, vil sårbarhetene bli større og krisene dypere, og ikke bare innenfor landegrenser. De vil ha regionale og globale forgreininger. Derfor er det ikke mulig å finne løsninger uten samarbeid.

– Når det gjelder regionalt samarbeid betyr det å bruke de institusjonene vi allerede har. I Afrika, har vi Den afrikanske union som nå er medlem av G20. Vi må spørre oss i hvilken grad afrikanske ledere bruker den plattformen til å fremme Afrikas prioriteringer på verdensarenaen? Tre afrikanske land er også medlemmer av FNs sikkerhetsråd nå. Kan det brukes til å fremme fred og sikkerhet, ikke bare i Afrika, men også globalt? 

Men også Norge spiller en viktig rolle, ifølge Okeke, som mener Norge må fortsette å bruke rollen sin som en «upartisk megler» slik vi, ifølge ham, gjorde i fremforhandlingen av fredsavtalen i Sudan i 2005.

– Norge bør fortsette å bruke «myk makt» til å påvirke stater og statsledere til å prioritere menneskelig sikkerhet. Jeg tror det er mye dyrere enn å tilby land penger.



Powered by Labrador CMS