Massalicoul Djinane-moskeen i Dakar. Senegal er ett av landene i Afrika sør for Sahara der IMF spår høyest økonomisk vekst i år.

Det internasjonale pengefondet:

Gode økonomiske utsikter i Afrika sør for Sahara

Niger forventes å ha høyest økonomisk vekst i 2024, etterfulgt av Senegal, Rwanda, Elfenbenskysten og Etiopia. – Etter fire utfordrende år med flere sjokk, er Afrika sør for Saharas økonomi på bedringens vei, sier Afrika-direktøren i Det internasjonale pengefondet (IMF).

Publisert

– Vi forventer at den økonomiske veksten vil stige til 3,8 prosent i 2024 fra 3,4 prosent i fjor, sier Afrika-direktør Abebe Aemro Selassie på en pressekonferanse, etter at IMF nylig la frem økonomiske prognoser for Afrika sør for Sahara.

I 2024 vil Niger, Senegal, Rwanda, Elfenbenskysten og Etiopia ha høyest økonomisk vekst av landene i Afrika sør for Sahara, mener IMF.

Nesten to tredeler av landene i regionen forventes å ha høyere økonomisk vekst i år enn i fjor, ifølge beregningene. Og det junta-ledede oljelandet Niger forventes å ha aller høyest økonomisk vekst i 2024.

IMF mener også at inflasjonen i regionen totalt sett synker.

– Etter å ha nådd en topp på nesten 10 prosent sent i 2022, har inflasjonen nesten halvert seg til rundt 6 prosent på begynnelsen av året, sier Selassie. 

Han viser til at særlig matprisene, som har skutt i været de siste årene, nå ser ut til å stige langsommere igjen.

I tillegg ser den høye utenlandsgjelden ut til å stabilisere seg for mange land i regionen, ifølge IMF.

De største økonomiene

Kenya er forventet å forbigå Angola – og bli Afrikas fjerde største økonomi etter Sør-Afrika, Nigeria, Etiopia, skriver avisen The East African, som også viser til IMF-beregninger.

Etiopia, som i dag ligger foran Kenya, forventes å ta over Nigerias plass som den nest største økonomien i regionen i løpet av de neste to årene. Og til tross for intern vold og konflikt og fortsatt høy statsgjeld, anslås den etiopiske økonomien å ha vokst med hele 7,2 prosent i fjor.

Enkelte eksperter frykter imidlertid at Etiopias bruttonasjonalprodukt (BNP) eller verdien av varer og tjenester produsert i landet er overdrevent høye. Og at det østafrikanske landet dermed kommer bedre ut i IMF sine analyser enn hva landet i virkeligheten gjør, skriver The East African.

– Etiopia opprettholder en enormt overvurdert valutakurs som ikke er i overensstemmelse med virkeligheten, sier Charlie Robertson i Investeringsselskapet FIM Partners til avisen.

Han viser til at selskapet han jobber for, beregner at én dollar i realiteten er verdt 97 etiopiske birr, men at den offisielle kursen tilsier at dollaren er verdt 57 birr.

Mangel på finansiering

Den økonomiske oppgangen i regionen forventes å fortsette også etter 2024, med vekstprognoser på 4,0 prosent i 2025.

– Til tross for positiv utvikling, står regionen fortsatt overfor betydelige utfordringer, sier IMFs Afrika-direktør på pressekonferansen.

Han viser til mangel på finansiering, der IMFs rapport slår fast at finansieringsbehovet til lavinntektslandene i regionen vil overstige 70 milliarder kroner årlig de neste fire årene.

Land i hele regionen har også problemer med høye lånekostnader, ifølge IMF. Og land bruker nå i snitt 12 prosent av inntektene sine på å betale renter på lån de har tatt opp, noe som er mer enn det dobbelte enn for ti år siden. I tillegg minsker bistanden til Afrika sør for Sahara.

Det kan ha konsekvenser for de afrikanske økonomienes muligheter til å takle fremtidige sjokk, som klimaendringer og politisk ustabilitet, i tillegg til å være et hinder for videre økonomisk vekst. Derfor må landene i regionen fortsette å skape inntekter, å jobbe for å redusere inflasjonen og føre politikk som bidrar til kompetanseheving, jobbskaping og handel, sier Afrika-direktøren, som legger til:

– Men landene i regionen skal ikke bære hele byrden alene. Støtte fra det internasjonale samfunnet vil fortsatt være avgjørende.

Powered by Labrador CMS